Midlertidig ute av "normal"drift

Den siste uken har jeg vært litt ute av "normal" drift. 

Jeg beklager for de som ikke har fått det de har forventet av mailer og svar på spørsmål. 

Jeg beklager også virkelig at jeg ikke stiller med håndlaget konfekt og ferske bakevarer på Melamartnan.

En av mine evner er å se hvordan andre har det, og jeg kan også se en del av historien deres. Siden jeg har en del egen erfaring kan jeg se flere sider av samme sak, og jeg kan kanskje gi nytt perspektiv på det andre går igjennom og de tankene de har. Disse gavene får jeg av og til brukt til å hjelpe andre.

Jeg slipper det jeg har i hendene når noen ber om hjelp (og jeg har mulighet til å hjelpe). 

Det er som oftest i overganger i livet hvor det blir stilt store spørsmål som "hva er meningen med livet?", "hva er viktig for meg?" og "hvem er jeg?". 

Da er det godt med en sparringspartner som kan belyse andre sider av det som opptar tankene dine, og som kanskje tapper eller gir energi. 

Målet er å komme ut av ressurskrevende tankemønstre, og over på et annet nivå. Det kan hende personen går rett tilbake til det samme gamle etterpå, men jeg tror på å så slike frø som gjør at du etterhvert kan observere disse tankemønstrene og effekten de har. 

Så da er jeg foreløpig litt ute av normal drift, men samtidig investerer jeg min tid og energi i noe som hjelper på andre måter enn fysisk mat. Ikke for det, jeg brenner for en helhetlig tilnærming med både "soulfood", fysisk aktivitet, stillhet, refleksjon og samtale.
En stor del av mitt liv går ut på å finne denne balansen selv, så nå har jeg kommet hjem fra reise, men behøver tid og ro til å bearbeide det som har skjedd den siste uken. Det å ta del i overganger kan bety at jeg blir sett på som årsak til konflikter, men samtidig så er jeg der for å bistå alle parter i en situasjon. Det er ikke noen selvfølge at overgangen er for eksempel et oppbrudd, men ikke alle er klar for forandring, så da åpner de seg kanskje ikke opp for å endre seg selv for å endre situasjonen. 

Frykten som ofte kommer frem er frykten for noe nytt, og dette gjenspeiler kanskje mangel på tillit til at universet er godt. 

Jeg har tro på at alle overganger kan betraktes som positive, og uansett hva som blir utfallet vil noen ha vokst på det (ikke minst jeg selv).

Hvis jeg kan røre noens hjerte 

ved å være der med empati og kjærlighet 

til det som lever i dem, 

så sår jeg frø

som vil spire for flere. 

 

Så nå ligger jeg til lading, refleksjon og absorbsjon. Har fått bøker i posten som jeg skal utnytte sjansen til å fordype meg i slik at jeg selv kan utvikle meg videre for å hjelpe andre.